Når mor har hull i paraplyen – forelder med ADHD

Når mor har hull i paraplyen

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at bruken av ADHD-medisiner har økt med 65 % de siste ti årene, og at voksne kvinner står for den største økningen når det gjelder diagnosen (https://www.nrk.no/norge/sterk-okning-i-adhd-medisiner-1.13962748).

Når stadig flere jenter får diagnosen ADHD/ ADD, og i snitt 3-4 år senere enn guttene, er det rimelig å spørre seg hvordan dette påvirker dem i morsrollen, og hvordan mors diagnose påvirker familien. For å hjelpe disse kvinnene på best mulig måte, vil et fokus på familien som helhet, og hvordan man kan hjelpe familien til å fungere så optimalt som mulig, ofte være en viktig innfallsvinkel i behandlingen.

Mødre med ADHD og deres familier har de samme utfordringene som alle andre mødre og familier har. Når det er sagt, har de også noen utfordringer og premisser som familier uten ADHD ikke har. Nettopp fordi en stor andel av disse kvinnene kan ha gått ubehandlet over lang tid, har de også hatt rikelig med tid til å utvikle annen tilleggsproblematikk: De kan ha falt ut av utdanningsløp eller arbeidslivet tidlig, mangle ferdigheter for å håndtere samfunnets krav til et selvstendig voksenliv, eller ha utfordringer i forhold til sosiale og intime relasjoner. Dette vil igjen kunne påvirke både mødrene selv og deres familier negativt.

Når mor sliter med oppmerksomhetssvikt, er det som om ”paraplyen” som skulle beskyttet henne mot irrelevante og avledende stimuli og tanker, har hull i seg. Når hun da står der gjennomvåt av intensjoner og sanseinntrykk, blir mange oppgaver ofte umulig å gjennomføre eller å begynne på. Å gjøre rent kan bli en svært krevende oppgave. Å følge opp flere barn med konferansetimer, fritidsaktiviteter, leksehjelp og barnebursdager kan være nærmest uoverkommelig. Disse mødrene kjemper en kamp hver eneste dag, og anstrenger seg til det ytterste for å møte omverdenens normer og krav. Dersom de opplever å mislykkes, for eksempel ved å glemme barnets tannlegetime, kan de ha en tendens til å vende sine vanskeligheter innover med skyld og skam over manglende overblikk eller ”styr på” familien.

Å informere og veilede disse familiene om mors utfordringer vil kunne sørge for at hun blir møtt med mer forståelse, og aksept for at mor kan ha behov for avlastning eller praktisk hjelp.

Når en forelder har ADHD kan familien ha større problemer med å snakke sammen og håndtere følelser seg imellom. Disse foreldrene forteller at det oppleves vanskeligere å løse problemer og mestre utfordringer.  Humøret svinger, og det kan være særlig vanskelig å beherske seg når man er sliten og stresset. Dette kan igjen gå negativt utover barna. En holdning om å forebygge stress og konflikter bør stå sentralt, og alle familiemedlemmene bør ta ansvar for å finne løsninger på dette. Foreldrene sliter også ofte med å gjøre familielivet forutsigbart, og kan føle seg hjelpeløse i hverdagen. Andre foreldre har fortalt at de kompenserer med å være så strukturerte at barna kan synes de er alt for strenge.

Uansett om det er barn eller voksne som sliter med ADHD, er ressursfokuset bærebjelken i kontaktbyggingen med den enkelte pasient og med den respektive familie. Alle er gode til noe, og det er viktig å identifisere ferdigheter for å øke opplevelsen av mestring og et positivt selvbilde hos mor. På den andre siden trenger ofte disse familiene ekstra oppfølging. De trenger å bli påmint hva familien eller mor har behov for av veiledning og bistand. Detaljert planlegging av hva, hvordan og når ting skal gjennomføres er viktig, og noe hele familien kan ta del i. Faste rutiner for hele familien er å anbefale.

Til slutt – en oppfordring til disse mødrene og deres familier. Husk å minne dere selv på at det gode liv handler om at hver og en tar ansvar for sin situasjon, og finner ut hva som passer best for seg og sin egen familie. Ta en time-out, sett dere ned og vurder hva som er realistisk å få til i akkurat deres familie. Belønn dere seg selv når dere lykkes! Og slutt å sammenligne dere med familier som ikke sliter med ADHD-problematikk. Stå på – jeg heier på dere!

Av Psykolog Ingebjørg Emilie Aarnes, Sense PKT AS

2018-06-26T16:04:07+00:00